Julegaver – hvorfor det?
Det er en kjensgjerning at julegavesekken har vokst seg stor og fet i løpet av de siste 30 åra
Mens det tidligere var vanligere å pakke inn noe man hadde laget selv og kun gi gaver til sine nærmeste er dagens julegaver både store, dyre og mange. Men hva er bakgrunnen for denne skikken?
For å komme til bunns i dette må vi først ta en tur tilbake til det fjerde århundre etter Kristus. Vi må også bevege oss geografisk til langt varmere breddegrader enn våre. I det tyrkiske Lykia, som i dag heter Xanthos, levde da en ung prest ved navn Nikolas. Hans far, Eufemius, var rikmann og etterlot en betydelig formue til sin sønn da han døde.
Nikolas kunne ikke finne noen glede i å beholde formuen selv og begynte å dele den med de fattige. Dette gjorde presten i skjul fordi han ikke ønsket noe blest om sin gavmildhet. Nikolas ble senere valgt til biskop, en posisjon han inntok med iver og glød. Han fornyet og bygde sitt bispedømme på en så suksessrik måte at han var et selvsagt offer for keiser Galerius Valerius Maximus kristenforfølgelser med påfølgende tortur.
Nikolas virke har gitt ham et navn i historiebøkene, men det har også gitt ham en helgenstatus i den katolske kirke og det er historiene om ham som ligger til grunn for våre julegavetradisjoner. Eller er det nå det? Kanskje fantes det gavetradisjoner også i førkristen tid? For sikkerhets skyld har vi slått av en prat med en kar som i disse dager er mer travel enn på lenge.
Hans Rotmo har nylig sluppet sin tjuende plateutgivelse om man tar med én samleplate og en revidert juleplate. I skrivende stund har han holdt ti konserter med sitt nye materiale og tjue til står i avtaleboka. I tillegg til å være musiker er Rotmo også religionshistoriker og et vandrende oppslagsverk på folklore. Han kan fortelle at forskerne har lett lenge for å finne koblinger mellom dagens gavetradisjoner og førkristen tid, men at det eneste man har kommet fram til er at høvdingene muligens benyttet julen til å gi hverandre gaver for å styrke alliansene.
-I det norske bondesamfunnet var gaver ingen skikk så langt tilbake i tid. Men på 1300-, 1400- og 1500-tallet var det tradisjon på spanske klosterskoler at man markerte Nikolas dødsdag 6. desember ved å sette skoene sine utenfor døra i håp om at det skulle ligge noe oppi dem neste morgen. Og gavene kom i form av småpenger. Skoene var symbol på Nikolas status som helgen for barna, de prostituerte og skipsfarten og skulle forestille båter.
-Etter hvert spredde denne skikken seg og bedre tider ga gaver utover småmynt. Dermed hengte barna også sokkene sine utenfor døra. Sokkene er blitt til sekker og på et tidspunkt begynte man å si at det var Nikolas selv som kom med sekken full av gaver, kan Rotmo fortelle.
Det å dele julegaver med hverandre er en hyggelig tradisjon som gjøres enda hyggeligere ved at gavene ligger under juletreet, pakket pent inn i fargerikt gavepapir med sløyfer og navnelapper. Eller ved at en julenisse, eller far/nabo som det også kan kalles, kommer med gavene i en sekk og deler dem ut til mer eller mindre skeptiske unger.
Logistikken rundt utpakking av til dels enorme gavehauger organiseres forskjellig fra familie til familie. Hos mange er det vanlig at far i huset leser opp hva som står på navnelappene og at mottaker pakker opp mens alle ser på. Andre har så store gavemengder at dette ikke lar seg gjennomføre i praksis og gavene blir da delt i hauger etter hvem som skal ha dem så hver enkelt får kose seg med sin haug.
Det ligger mange individuelle vaner og skikker rundt dette med julegaver. Hvem man kjøper til, hvor dyrt det skal være, om man lager noe selv, hvor man gjemmer gavene i dagene før jul og når man plasserer dem under treet. Hver enkelt – sin tradisjon. Det viktigste må være at gavene blir gitt med kjærlighet og omtanke og at de mottas med takknemmelighet og brede smil.