–Det gir meg energi å komme opp hit, sette meg på benken min og se på sauene, sier den spreke rogalendingen mens han rusler rundt blant gresstuster, gult høstløv og sauelort.
Til ære for fotografen har Hustoft byttet ut sin vanlige spaserstokk med en hyrdestav. –Jeg er jo ikke lenger så god i beina som jeg en gang var, sier han mens han åpner opp porten inn til den idylliske innhegningen i Bakkeskogen på baksiden av Evje Golfbane. Jordstykket sauene har til rådighet tilhører egentlig golfbanen, men passer minst like godt til sauebeite som til hull nummer åtte.
Hustoft ser ikke direkte usprek ut der han går. Han er langbent, rak i ryggen og rask i bevegelsene. Blikket er lynskarpt. Kun vinden kan høres før Trygve rister svakt på en medbrakt bjelle. Sauene, som er midt i en bedagelig hvil, kjenner lyden, våkner til liv og spretter opp bak noen steiner på den andre siden av enga. Hvordan han ser det er en gåte, men Hustoft legger straks merke til at en av ungsauene har forvillet seg på utsiden av gjerdet og rekker å spandere et par kalorier på å bekymre seg for hvordan han skal få den over igjen før sauen, på uforklarlig vis igjen er på plass der den skal være.
En bred og fin dalasau med tre lam, to jenter og en gutt, kommer løpende imot sin matfar. De er som trofaste hunder med hver sin personlighet og hvert sitt lynne. De hilser med nesa, breker forsiktig, men lykkelig og tar for seg av godsakene Trygve har tatt med til dem. –De kjenner lyden av bjella, de kjenner meg og er litt skeptiske til fremmede og så kjenner de bilen min godt. Når en av dem hører eller ser meg sier den raskt ifra til de andre at ”her kommer Trygve”. 
Trygve Hustoft kommer egentlig fra idylliske Bjerkreim kommune i Rogaland. Innlandskommunen med nærhet til både sjø, fjell og ikke minst med sine enorme og frodige beiteområder er Norges største sauekommune og det er kanskje der kjernen av saken ligger. Blodet. Hustoft har kunnskapen, fingerspitzgefühl og kjærligheten til dyrene i blodet. Riktignok flyttet han fra Bjerkreim i svært ung alder, men det ligger der godt forankret blant flere andre fag og et langt liv i Moss.
Opprinnelig er han møbelsnekker. Han fulgte med på lasset da Tønsbergfirmaet han jobbet for flyttet sin virksomhet til Moss for om lag 68 år siden. Han er også kjøletekniker og gratiskonsulent for saueeiere og det er da også sauehobbyen som har tatt mye av hans tid de siste 40 årene. Kjøp og salg av sau for bønder som ikke selv har tid til å reise har stått på dagsorden og da må kunnskapen være på plass. –Det tar tid å plukke ut de beste sauene, innrømmer han.
-Jeg ser på eksteriøret. De skal være breie og gode over brystet, ha god lengde og høyde og så må de se pene og tiltalende ut i tillegg til å ha god ullkvalitet, sier han mens han kikker på ungværen som benytter sjansen til å få bakhodet klødd av journalisten. -Jeg håper guttungen skal få leve og bli far til 100-150 nye lam, sier Trygve vel vitende om at en kjøper da må melde seg raskt.
-Sauehold er lystbetont året rundt. Men jeg synes høsten er den fineste tiden på året. Lammene er i konfirmasjonsalder og vel så det nå. De er på det nærmeste gifteklare og om ikke lenge skal de selv få sine egne lam. Det går fort rundt i saueverdenen, smiler hobbyhyrden som altså har drevet sauehold i sammenhengende 40 år - en til fire sauer i året.
-Jeg har hatt gleden av å hjelpe flere i gang med sauehold. Jeg har gitt dem råd om stell, for og beite og har trivdes veldig godt med dette. Det er jo dette som er hobbyen jeg har og jeg vil holde det gående så lenge jeg klarer. Det er nok en sannhet i dette med Bjerkreimsblodet. Det er vel derfra jeg har interessen, sier Hustoft som igjen er klar for å gå i gang med en ny runde til våren. I mellomtiden skal sauene som blir plukket ut til å få overleve tilbringe vinteren på vinterforing hvor de kan rusle ut i snøen og inn i varmen som de selv vil.
Trygve tjener lite eller ingenting på saueholdet. –Nei, jeg har nok bare utgifter med dette, men det er en relativt billig hobby og så gir den jo mye godt lammekjøtt til både meg og familien min. Det er naturligvis trist å se dem dra til slaktehuset, men dette er livets gang og det er sånn det skal være. Sauene ser gode, mette og fornøyde ut og da er jeg glad, sier den hyggelige karen idet vi forlater mor og barn og rusler oppover til Trygves 24 år gamle Toyota Camry.
Bilen han kjøpte ny for kr 182.000,- var den første utgaven med 16 sylindere. –Camryen har vært trofast og god. Jeg har aldri hatt den på service og har ikke byttet frostveske en eneste gang. Ikke en gang en slange er byttet. Det har selvsagt vært noen småtterier som har ført til verkstedbesøk, men jeg har ikke hatt mer enn ti-tolv tusen i totale reparasjonskostnader på den, gliser Trygve Hustoft på 89 år som driver med sau på hobbybasis og som byttet eksosanlegg på sin gamle bil for første gang i fjor.