Like godt å innrømme det først som sist. Du vil allikevel skjønne det på måten jeg omtaler Raga Rockers på; Jeg er ikke og har aldri vært noen stor fan av Raga og har aldri skjønt hvorfor de til stadighet omtales som en fjerdedel av ”De Fire Store” innen norsk rock. Til det finner jeg dem for lite spennende og jeg er usikker på om de noen gang har turt å utnytte det potensialet og den musikalske spennvidden som bor i de involverte. De musiserer trygt, stabilt og godt og Michael Krohns tekster er til tider hardtslående og tøffe mens de andre ganger framstår som underfundige og morsomme. Til og med melodiene har, helt siden gruppa ble etablert i 1982, vært helt greie. Manglene dukker først opp når helheten oppleves.

Raga Rockers er først og fremst et live-band. Det er først da deres energi og formidlingsglede kommer til sin rett. Vi snakker her om streit rock som på plate kan oppleves som litt for streit. Shit Happens lurte meg litt ved første gjennomhøring da jeg følte et skummelt drag av pompøsitet, noe som forsvant igjen neste gang låtene rullet igjennom øregangene. Plata er på ingen måte kjedelig. Det har heller ikke deres tidligere plater vært. Det eneste jeg savner er litt mer frynsete kanter. Litt rust i forsterkerne, litt mer whisky i stemmen og litt mer øl i miksepulten hadde gjort seg.

Jeg dømmer ikke Shit Happens nord og ned og finner, overraskende nok, nye kvaliteter ved hver gjennomlytting. Nestbest og Antitrist er gode låter med intelligente tekster mens Rocker er en typisk radiohit. Jeg er usikker på hva som mangler på denne plata i forhold til det de tidligere har kommet med og det er veldig vanskelig å gi en endelig dom over produktet. I det hele tatt føler jeg at denne omtalen blir så tvetydig og schizofren at jeg er glad for å slippe terningkastet. Kjøp heller plata og døm selv!